Bilgodtgjørelse i prakis

Bilgodtgjørelsen kan bestå av et fast månedlig beløp, en fast godtgjørelse pr kjørte kilometer eller en kombinasjon av disse. Bilgodtgjørelsen kan også relateres til f.eks. dekning av bensinutgiftene på bilen. Denne type ordninger er i ferd med å bli relativt vanlig, spesielt som et alternativ til ansatte som har lite yrkeskjøring. Den mest vanlige formen for bilgodtgjørelse er likevel kilometerbasert bilgodtgjørelse.

Dette viser en undersøkelse foretatt av ECON i 1997 hvor hele 91 prosent av de forespurte firmaene (som hadde en ordning med bilgodtgjørelse) hadde dette, og hvor statens satser var det klart mest vanlige. Med mindre man har ansatte som kun på sporadisk basis bruker bilen i jobben, er det sjelden noen god løsning å bare utbetale kjøregodtgjørelse etter statens satser. En bedrift bør heller satse på en fast bilgodtgjørelse kombinert med en variabel del. Det er flere momenter som det bør tas hensyn til når man legger opp en ordning med bilgodtgjørelse.

For det første bør ikke den variable godtgjørelsen per kjørte kilometer være for høy, ettersom dette kan føre til at den ansatte kjører mer enn det som jobben normalt skulle tilsi. Risikoen er at den ansatte bare kalkulerer med variable kostnader som bensin, service og forsikring når han beregner kostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer (marginalkostnaden). Gjør man dette, blir resultatet lett at marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer fremkommer som lavere (dette avhenger selvsagt mye av biltypen) enn statens satser.

Dette gjelder spesielt for kjøring opptil 9.000 km hvor satsen er 3,65 kroner per kilometer. Dermed kan det være fristende å kjøre ekstra turer bare for å få bilgodtgjørelse, noe som fort går ut over produktiviteten til den ansatte. Det å kalkulere marginalkostnaden ved bilbruk på denne måten kan være greit når du snakker om hva det koster deg for eksempel å bruke bilen en tur til butikken, men gjøres dette på all yrkeskjøring blir det lett til at man lurer seg selv. Ved yrkeskjøring må man regne bilholdskostnadene ut fra gjennomsnittskostnaden per kjørte kilometer, hvor absolutt alle kostnader er medregnet. Dernest bør heller ikke den variable godtgjørelsen per kjørte kilometer være for lav, ettersom det kan føre til at den ansatte kjører mindre enn det jobben normalt skulle tilsi.

Det siste vil kunne være tilfellet hvis bedriften kun gir en fast månedlig godtgjørelse fordi den ansatte dermed bare oppnår å få skattebesparelsen på hver kilometer han kjører i yrket, siden det da kan utbetales statens satser for denne kjøringen. Dette betyr i praksis at opptil 9.000 kjørte kilometer i året får de fleste en skattebesparelse på 44,8 prosent av 3,65 kroner som er 1,64 kroner. Tilsvarende er skattebesparelsen 1,34 kroner utover 9.000km (ut fra en sats på kr 3,00).

Fast og variabel



Det kan være mange gode grunner til at en bedrift heller bør gi de ansatte en fast månedlig godtgjørelse kombinert med en variabel godtgjørelse per kjørte kilometer. Undersøkelser viser at en viktig årsak til at mange velger firmabil, er at de ikke ønsker risiko (se mer om risiko under komfortfaktorer senere). En fast månedlig godtgjørelse vil redusere risikoen og dermed gjøre det lettere for ansatte å velge egen bil ettersom de vet hva de har i minimumsinntekt på bilen til å dekke faste kostnader som renter og avdrag, årsavgift m.m. Dette kan være viktig, ikke minst i forbindelse med eventuell sykdom.

Den variable bilgodtgjørelsen bør ideelt sett legges opp slik at godtgjørelsen per kjørte kilometer er i tråd med marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer (dog vil dette variere noe fra bil til bil). Dette er langt enklere å gjøre så lenge den ansatte har en fast godtgjørelse som helt eller delvis dekker kostnader som renter, verditap og årsavgift. Det spiller mindre rolle hvilket grunnlag man benytter, for å beregne den variable delen.

De fleste bedriftene vil trolig velge å gi en fast godtgjørelse per yrkeskilometer, men noen bedrifter har også innført at de dekker 90 prosent av alle kostnader til bensin og olje for de ansattes både yrkes- og privatkjøring. Bare fantasien setter begrensningene når man skal legge opp en variabel bilgodtgjørelse. Det vesentlige rent skattemessig er at man deler opp bilgodtgjørelsen i en trekkfri del (kr 3,65 opptil 9.000km og kr 3,00 utover 9.000km) og en trekkpliktig del (det som overstiger statens satser).