Som et supplement til bilgodtgjørelse tilbyr enkelte firmaer subsidierte låneordninger. Lånet kan enten gis direkte av arbeidsgiver eller av for eksempel en bank eller finansieringsselskap. I sistnevnte tilfelle kan banken dele opp renteutgiftene i en del som betales av den ansatte, og en del som betales av arbeidsgiveren.

Såkalte ”rentestøtteordninger” faller utenfor reglene om rimelige lån i arbeidsforhold. Rentestøtte innebærer at arbeidsgiver inngår en avtale med en bank eller lignende, hvor banken tilbyr den ansatte lån med rentebetingelser tilsvarende normalrentesatsen (eller høyere), og arbeidsgiver betaler differansen opp til markedsrente. I slike tilfeller beskattes den ansatte for rentene som arbeidsgiver betaler til banken.

Den såkalte normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold er per 1. desember 2004 satt til 2,5 prosent. Denne renten kan nå endres på hver 2. måned. Hvis arbeidsgiver tilbyr en lavere rente enn 2,5 prosent, blir differansen mellom faktisk lånerente og 2,5 prosent skattepliktig for den ansatte, men belastningen blir kun skatt på personinntekt (bruttoskatt). Årsaken er at rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold først kommer som et tillegg på personinntekten (naturalytelse), samtidig som den også kommer som et fradrag i form av renteutgifter.