VÅRE "UMULIGE"
HISTORIER

Utøvere som inspirerer oss
til å fortsette fremover

Disse inspirerende historiene viser oss hva som er mulig når vi utfordrer grensene for menneskers mobilitet.

Andrea Eskau - paralangrennsløper

Andrea Eskau i rød langrennsdrakt holder skistavene og ser mot kameraet.
FØDT

21. mars 1971

HJEMBY

Apolda, Tyskland

SPORTSGRENER

Sykling, paralangrenn

PARALYMPISKE LEKER

2008, 2012, 2016
PARALYMPISKE VINTERLEKER
2010, 2014

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Å drive med parasport kan ha vært en medfødt nødvendighet for Andrea, for etter kort tid viste hun seg som et kraftverk og ble en av dem som dominerte de paralympiske leker, både sommer og vinter. Hun prøvde rullestolbasket først og etter hvert behersket hun også paralangrenn, paraskiskyting, rullestolløp og håndsykling.

Frem til nå, har Andrea vunnet 37 medaljer i verdensmesterskap og tatt 27 verdensmesterskap i sykling, paraskiskyting og paralangrenn.

"Hva det krever av oppofrelse og innsats [for å vinne en papalympisk gullmedalje] er helt utrolig, og vi er svært stolte over å være en liten del av Andreas lag."
– Toyota TMG-ingeniør

/

Jeg har vunnet svært mange medaljer, men det største jeg har oppnådd som idrettsutøver, er å kunne konkurrere og være ærlig Det tror jeg er svært, svært viktig.

Inspirert av Andreas nådeløse besluttsomhet om å utfordre hva som er mulig, tok Toyota kontakt med henne i 2012 for å undersøke mulighetene for samarbeid. Siden begge parter har fokus på komfort og fart, har vi samarbeidet tett med Andrea for å utvikle skreddersydde løsninger i karbonfiber til sykkelen hennes og sleden hennes slik at hun stiller med de beste forutsetningen foran konkurransene i de paralympiske lekene.

Lauren Woolstencroft - paraalpinist

FØDT

24. november 1981

HJEMBY

Banff, Alberta, Canada

SPORTSGRENER

Paraalpinist

PARALYMPISKE LEKER

2002, 2006, 2010

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Lauren ble født uten venstre arm under albuen og også uten bein under knærne, men det stoppet ikke hennes interesse for å drive med sport. Det startet med at hun prøvde seg i bakkene på fritiden sammen med sin skiinteresserte far, og det å stå på ski, vokste fort til et lidenskapelig kall for den fremtidige gullvinneren. Til tross for enorme utfordringer og skuffelser, begynte Lauren å trene med Albertas paraalpinski-lag da hun var 14 år gammel.

“Da jeg begynte å konkurrere, tenkte jeg at det var umulig å nå til topps på pallen. Men med trening og hardt arbeid gjennom mange år - og et utrolig lag som støttet meg - klarte jeg å vinne 10 medaljer i de paralympiske leker.”

Hvis jeg skulle beskrive min opplevelse fra de paralympiske lekene med ett ord, ville jeg sagt: Besluttsomhet.

Lauren fortsatte å trosse det som sytnes å være grensen for det mulige, én nedfart av gangen. I den perioden hun var med på det canadiske laget for paraalpinister, oppnådde hun å bli en av de mestvinnende paraalpinister i verden med 10 medaljer i alt - 8 i gull, en i sølv og en i bronse - i de paralympiske leker i Salt Lake City i 2002 sammen med lagkameratene sine.

Du hun annonserte at hun ville slutte med konkurranseidrett i 2010, sa Lauren at hun ønsket å bli husket som en utøver som møtte utfordringer, overvant dem og oppnådde suksess.

Han Min-Su - paraishockeyspiller

FØDT

3. juni 1970

HJEMBY

Seoul, Sør-Korea

SPORTSGREN

Kjelkehockey/paraishockey

PARALYMPISKE VINTERLEKER

2010, 2014

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Han var 23 år gammel og hadde leddgikt i begge beina da ha bestemte seg for å bestige et fjell som var 1.708 meter høyt. Han nådde toppen etter 17 timer, og da kjente han plutselig at han hadde mot nok til å snu livets hindere til muligheter.

7 år senere måtte Han amputere venstre bein etter at han hadde fått osteomyelitt. Da han tenkte tilbake på øyeblikket da han overvant fjelltoppen, bestemte han seg for å fortsatt forfølge drømmen om å bli en idrettsutøver i verdenstoppen.

Det er utfordrende… sette et mål, forberedelsene til å nå målet og alt det slitet som følger med. Det er da jeg føler at jeg lever og det er da jeg er glad for å spille hockey.

Han begynte med konkurranser i paravektløfting, rullestolbasket og rullestolrugby på landslagsnivå i Sør-Korea. Men det var først da han kom på is at han følte at han hadde funnet hjem. Noen år senere, i 2012, ble han "superstar" i de paralympiske vinterlekene i Vancouver. I år, når de paralympiske vinterlekene går av stabelen på hjemmebane i Sør-Korea, vil han oppleve et nytt høydepunkt i hockeykarrièren.

Michael Milton - paraalpinist

FØDT

21. mars 1973

HJEMBY

Canberra, Australia

SPORTSGRENER

Paraalpint og sykling

PARALYMPISKE LEKER

2008
PARALYMPISKE VINTERLEKER
1988, 1992, 1994, 2002, 2006

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Så snart Michael kunne gå, begynte han å løpe. Familien var skientusiaster og dro regelessig til fjellene nær Canberra der han ble avhengig av spenningen ved å råkjøre ned pudderbakkene.

Da Michael var 9 år gammel, fant legene ut at han hadde kreft i skjelettet, og det ene beinet hans måtte amputeres over kneet. Etter noen utfordrende år for å komme seg og lære å gå med bare ett bein, var den 11-årige Michael klar for å utforske grensene for sine fysiske muligheter innen sport på nytt.

For meg handler bevegelse om utforskning, om å oppleve verden i så stor grad som mulig.

Siden Michael har valgt å drive med sport og har trent ustoppelig hele livet, er han blitt Australias mest suksessrike utøver i de paralympiske vinterlekene. Michael konkurrerer også i parafriidrett, mountainbike og paratriathlon. “Jeg liker ikke å se noe som umulig. For meg handler livet om å teste ut grensene mine og finne ut hva som er mulig."

Inspirert av Michaels historie, startet Toyota Australia å samarbeide med ham i 2002. Den talentfulle paralympieren ble så offisiell Toyota-ambassadør i 2007. Toyota gleder seg over å stå sammen med Michael og er spent på hvor hans neste atletiske drømme vil bringe ham.

Seun Adigun - sprinter/bobfører

FØDT

3. januar 1987

HJEMBY

Chicago, Illinois, USA

SPORTSGRENER

Friidrett og bob

OLYMPISKE LEKER

2012 (for det nigerianske laget)

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Da hun gikk på high school ble den kommende nigeriansk-amerikanske utøveren lagt merke til for sine raske sprint- og hekkløp. Men Seun hadde en hjertefeil, kalt supraventrikulær tekykardi, som gjorde anstrengende aktiviteter potensielt farlige. Men Seun ville utnytte det potensialet hun hadde og for å stoppe frykten hos sine nærmeste, fikk hun fjernet overflødig vev fra hjertet sitt. Så snart rekonvalesensen etter operasjonen var over, startet hun et strengt treningsregime.

Hver dag åpner jeg en ny dør for å forsøke å forstå hva det virkelig betyr å definere "umulig".

Seun viste verden hvordan hun kunne skinne da hun kom til de olympiske leker i London i 2012 for å løpe 100 m hekk for det nigerianske laget. Da lekene var over og hun følte seg utslitt, la hun merke til at mange av hennes kamerater skiftet fokus til bob, med tanke på de kommende vinterlekene i 2018. Hun fant ut at ikke et eneste land i Afrika hadde et boblag. Det gjorde den talentfulle entusiasten fascinert.

I et forsøk på å få en ny sport til Nigeria og også hjelpe til med å støtte kvinner i bob over hele verden, rekrutterte Seun tildligere sprintere til sitt aspirerende boblag. I november 2017 kvalifiserte Seun og laget hennes seg som det første afrikanske boblaget som noen gang har konkurrert i de olympiske vinterleker.

“For meg betyr mobilitet å ta vare på helsen. Det betyr å være i stand til å bevege seg på en måte som holder deg mentalt, fysisk, følelsesmessig og åndelig sunn."

Tatyana McFadden - parautøver

FØDT

21. april 1989

HJEMBY

Clarksville, Maryland, USA

SPORTSGRENER

Parafriidrett og paralangrenn

PARALYMPISKE LEKER

2004, 2008, 2012, 2016
PARALYMPIC WINTER GAMES
2014

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Tatyana ble født i St. Petersburg i Russland. Hun hadde ryggmargsbrokk, en lidelse som lammet henne fra livet og ned. Hun tilbragte sine første leveår i et barnehjem og "løp" omkring med hjelp av hendene.

Etter at hun som 6-åring kom til USA med sine adoptivforeldre, begynte Tatyana å prøve ut forskjellige idretter for å styrke musklene etter en ryggoperasjon. Da hun var i 8. klasse, bestemte hun seg for å bli paralympisk mester.

Men til tross for de iherdigste anstrengelser, hadde Tatyana problemer med å få lov til å konkurrere mot sine like på high school. Som svar ble den unge utøveren aktivist og bidro til å presse gjennom en lov som krever at skoler gir bevegelseshemmede elever like rettigheter til å delta i konkurranser mellom skoler.

Ordet umulig... det betyr virkelig ingenting for meg fordi jeg alltid har funnet utveier som gjør ting mulig.

Siden 2004 har Tatyana vært et fast innslag i de paralympiske leker, både i korte og lange løp. Hun har vunnet 7 gull-, 6 sølv- og 3 bronsemedaljer for USAs lag. Hun har også vunnet Boston, Chicago, London og New York Maraton, noe som gjør henne til den eneste person, både blant førlige og bevegelseshemmede, som har vunnet verdens 4 største maratonkonkurranser samme år.

I 2014 vendte Tatyana tilbake til sitt fødeland og de paralympiske vinterlekene i Sochi for å konkurrere i paralangrenn. I det tidligere hjemlandet sitt, der hennes drømmer om paralympisk deltagelse ble oppfylt, fikk hun også en påminnelse om hvor langt hun hadde kommet, da hun stolt kunne ta i mot sølvmedaljen.

Rami Anis svømmer

FØDT

18. mars 1991

HJEMBY

Aleppo, Syria, bor nå i Eeklo i Belgia

SPORTSGREN

Svømming

OLYMPISKE LEKER

2016

ACHIEVING IMPOSSIBLE

I 2015, etter 4 år som flyktning i Tyrkia, bestemte den syriske svømmeren, Rami, seg for å gjennomføre den farlige reisen til Europa for å kunne forsette å forfølge drømmen om å delta i de olympiske leker. Han krysset havet i en oppblåsbar gummibåt og kom til land på en av de greske øyene. Derfra la han ut på en vanskelig reise over land og landegrenser inntil han nådde Belgia, hvor han fikk innvilget asyl.

Endelig, etter den vanskelige reisen til Europa, var det mulig for Rami å oppfylle sine olympiske drømmer. I 2016 kunne den syriske svømmeren, sammen med 9 andre, modige utøvere, marsjere inn på stadion i Rio med flagget til det olympiske flyktningelaget under åpningsseremonien for lekene. Ramis første OL-start resulterte i ny personlig rekord på 100 meter fri med 54.25.

For meg er de olympiske leker en drøm, og deltagerlandsbyen er hjemmet mitt.

“Mitt budskap til alle verdens flyktninger er: Selv om livet er vanskelig, legg det bak deg og forsøk å nå dine drømmer."

Rami oppfyller sine egene drømmen samtidig som har bringer håp til millioner av mennesker som er fordrevet av nød og krig.

Tyrone Pillay parautøver

FØDT

1. mai 1980

HJEMBY

Durban, Sør-Afrika

SPORTSGREN

Parafriidrett

PARALYMPISKE LEKER

2016

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Tyrone drømte alltid om å bli toppidrettsutøver. En dag skulle han spille cricket for Sør-Afrika og trodde det var meningen at han skulle drive på med dette. I over 14 år holdt han på, før han innså at drømmen om å spille cricket for Sør-Afrika aldri ville bli virkelighet. Og etterhvert som han ble eldre og tilpasset seg protesen på venstre fot, ble han stadig sikrere på at olympisk heder heller ikke var innen rekkevidde. Men likefullt brukte han fritiden etter jobben hos Toyota og i helgene til sport og idrett sammen med venner og kolleger.

I 2008, da ha fikk se kulestøt fra de paralympiske leker i Beijing på TV, ble drømmen hans om heder på idrettsbanen vekket på nytt. Han så utøvere som var sterke og høye med en bygning som ikke var ulik hans egen og som konkurrerte på verdensscenen. Han forstod at paralympics kunne være hans arena og tiden var moden for å gå i gang.

Bare 8 år etter at han hadde sett TV-bildene fra Beijing, kunne Tyrone entre banen i Rio for å konkurrere i kulestøt for Sør-Afrika. Første gang han deltok i de paralympiske leker, kunne han stolt ta i mot en bronsemedalje.

Det som syntes umulig for meg, var å bli husket av andre utøvere i fremtiden; å forsøke å skape en verden hvor ingen ser et skille mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede, paralympiske utøvere.

Brad Snyder - parasvømmer

FØDT

24. februar 1984

HJEMBY

Reno, Nevada, USA

SPORTSGREN

Parasvømming

PARALYMPISKE LEKER

2012, 2016

ACHIEVING IMPOSSIBLE

I vannet føler Brad Snyder seg fri. Han lærte seg å svømme i Florida som barn og begynte å konkurrere da han var 11 år gammel. Senere ble han kaptein på svømmelaget ved den amerikanske marinens krigsskole.

“Jeg tenker at det å leve med en synshemming, leve som blind, leve i mørket er noe som syntes umulig for oss i ukene etter at jeg ble skadet... det jeg fant i paralympics er at, selv om jeg ikke kan se, er det fremdeles en masse ting jeg er i stand til å gjøre."

Da Brad ble sendt såret hjem fra Afghanistan måtte han lære seg å finne frem i mørket. Familien støttet ham og hjalp den tidligere så smidige mannen med enkle oppgaver som å spise, kle seg og finne veien til badet.

Jeg ønsker at [min historie] skal nå ut og inspirere den neste generasjonen av utøvere til å drømme om å kunne stå på den paralympiske seierspallen.

Etter bare noen måneders rekonvalesens, bestemte Brad seg for å returnere til vannet som han var dus med. På dagen ett år etter at han mistet synet i tjeneste, entret han seierspallen for å ta i mot en paralympisk gulledalje for deg amerikanske laget. Blant svømmere med total blindhet har Brad for tiden verdensrekorden på 100 meter fri.

I dag har Brad en ny ambisjon: Han vil starte trening i en annen gren også, for å kunne stille i paratriatlon i Tokyo i 2020.

Lucy Ogechukwu-Ejike - paravektløfter

 Lucy Ogechukwu Ejike tar en pause mellom repetisjonene på trening.
FØDT

16. oktober 1977

HJEMBY

Enugu, Nigeria

SPORTSGREN

Paravektløfting

PARALYMPISKE GRENER

2000, 2004, 2008, 2012, 2016

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Da Lucy flyttet fra hjembyen, Enugu, til et bofellesskap for bevegelseshemmede, oppdaget hun et hav av muligheter, inkludert parasport. Hun ble spesielt interessert i vektløfting - en konkurranseform hun kunne drive med fra rullestolen sin.

Kort tid før de parlympiske lekene i Sydney i 2000, startet Lucy et strengt treningsregime i vektløfting. Samme år - i sin første konkurranse - vant hun en sølvmedalje for det nigerianske laget. Fire år senere, fremdeles i samme vektklasse, satte hun ny paralympisk verdensrekord i vektløfting i lekene i Athen - på veien mot gullmedalje.

I 2016 skapte hun nye overskrifter i paralympics i Rio da hun satte 3 nye verdensrekorder og tok sin tredje gullmedalje.

/

Rådet jeg har [til unge jenter som vil drive med vektløfting] er å ikke være redde. De kan klare det. La dem bli med oss. Med besluttsomhet kan de nå målene sine.

Luik-trillingene - maratonløpere

Liina, Lily og Lela i matchende konkurransedrakter svøpt i det estiske flagget.
FØDT

4. oktober 1985

HJEMBY

Tartu, Estland

SPORTSGREN

Friidrett

OLYMPISKE LEKER

2016

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Luik-trillingene begynte ikke med løping før de var 24 år gamle. Det var Liina som kom først i gang, og hun oppmuntret søstrene til å bli med. Det føltes naturlig siden, som Liina sier: "For oss er bevegelse frihet". Et sterkt og sunt konkurranseinstinkt mellom søsknene førte til at de satte seg et felles, umulig mål: Å løpe mot og ved siden av hverandre i de olympiske leker.

“Selv om du ikke er så ung lengre, kan du likevel komme til de olympiske lekene slik vi gjorde," sier Liina Luik.

Etter måneder med hard trening kvalifiserte Luik-søstrene seg til de olympiske leker i Rio i 2016. Dermed ble de første og eneste trillinger som noengang har deltatt. Etter løpet, slitne, men fylt av glede, la Lily, Liina og Leila armene om hverandre, stolte over at de sammen hadde gjort en felles drøm om å løpe sammen i de olympiske leker til virkelighet.

Vi trodde det skulle være umulig siden vi begynte så sent - vi var 24 - men det spiller ingen rolle hvor gammel du er. Selv om du ikke er så ung lenger, kan du også komme til OL slik vi gjorde." - Liina Luik

Shane Gould - svømmer

Shane Gould som fremdeles konkurrerer på mesteskapsnivå, smiler etter å være ferdig i bassenget.
FØDT

23. november 1956

HJEMBY

Bicheno, Tasmania, Australia

SPORTSGREN

Svømming

OLYMPISKE LEKER

1972

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Etter at familien flyttet tilbake til hjemlandet Australia fra Fiji da Shane skulle begynne på skolen, begynte hun med svømming. Hun var et lovende talent og ble stadig bedre og bedre. Da hun fylte 15, var hun klar for de olympiske bassengene.

Shane dominerte svømmekonkurransene i OL i München i 1972. Hun vant hele 5 medaljer, 3 i gull og en hver i sølv og bronse. I en periode var det hun som hadde verdensrekordene på 100-, 200-, 400-, 800- og 1500 meter fri, samt på 200 meter individuell medley.

Mitt største minne fra de olympiske leker er deltagerne fra hele verden som kommer sammen for å konkurrere i fred.

Etter å ha dominert lekene i 1972 ble Shane kastet ut i rampelyset. Den unge, atletiske stjernen trakk seg etter hvert tilbake fra berømmelsens press og tok opp utfordringer borte fra konkurransesvømming. Hun vendte tilbake til å utforske barndommens ville hav. Først to tiår senere, returnerte Shane til konkurransesvømming på mesterskapsnivå og fortsatt satte hun nye verdensrekorder.

I dag bruker den prominente svømmeren tiden sin på "Shane Goulds svømmeprosjekt", en ideell virksomhet som driver i Fiji, i Sverige og i aborgine samfunn i Australia og trener aspirerende svømmere mot nye mål.

Zola Budd - terrengløper

FØDT

26. mai 1966

HJEMBY

Bloemfontein, Sør-Afrika og Myrtle Beach, Sør-Carolina, USA

SPORTSGRENER

Mellom- og langdistanseløp

OLYMPISKE LEKER

1984, 1992

ACHIEVING IMPOSSIBLE

Zola trodden aldri hun skulle bli en fremragende løper. Løping var bare noe hun likte svært godt, noe som gjorde at hun følte seg fri. Men i 1984 ble hun pluteselig verdenskjent da hun satte ny verdensrekord på 5.000 meter for kvinner. Mindre oppmerksomhet ble det ikke av at hun løp barbeint, men også for kontroversene som fulgte etter seieren hennes.

For meg er mobilitet det samme som frihet. Ikke bare fysisk frihet, men også emosjonell og åndelig frihet.

I stedet for å kjenne på den søte smaken av seier, ble Zola smertelig klar over de politiske kontroversene om hjemlandet hennes. I 1984 var Sør-Afrika ekskludert fra internasjonale idrettskonkurranser på grunn av apartheid, og resultatet hennes ble derfor ikke godkjent som offisiell verdensrekord.

Zola Budd var fast bestemt på å delta i de olympiske sommerlekene i Los Angeles i 1984, og hun søkte derfor britisk statsborgerskap fordi hennes bestefar var britisk. Hun løp deretter for Storbritannia og forbedret sin rekordtid fra året før med over 13 sekunder. Og denne gangen ble tiden hennes registrert som ny, offisiell verdensrekord.

Selv om Zola fant et utvei under boikotten av sør-afrikanske utøvere, slapp hun ikke unna det overveiende negative synet på politikken landet hennes førte da hun kom til OL i Los Angeles. Til tross for dette, kjempet hun seg videre og i 1985 og 1986 var hun suveren verdensmester i terrengløp. I 1992 var hun tilbake i OL, og denne gangen kunne hun stolt stille opp for sitt eget hjemland - Sør Afrika.

Dine personverninnstillinger

Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg den beste opplevelsen på siden vår, og for å gjøre vår kommunikasjon mer relevant for deg. Du kan endre innstillingene for informasjonskapsler når du selv ønsker.

Endre innstillinger
Les mer om informasjonskapsler

OK