I høst er endelig Toyota RAV4 Plug-in Hybrid her. Samtidig fortsetter selvfølgelig fullhybriden vi kjenner fra før. Hva er egentlig forskjellen på de to, og hvilken skal du velge?
Toyota har produsert hybrid-biler i mer enn 20 år. Det startet med Prius, som fortsatt er den ultimate bilen om lavt utslipp og forbruk er det aller viktigste. Den kommer både som plug-in hybrid og fullhybrid, og nå også med firehjulsdrift.
I 2010 startet så spredningen av hybrid drivlinje til resten av modellprogrammet, først med Auris. Familie-SUVen RAV4, som har vært en norsk folkefavoritt siden slutten av 90-tallet, ble elektrifisert i 2016. Med god plass, firehjulsdrift og tilhengervekt på 1 650 kg, ble den svært populær. I dag er nesten alle Toyotaer som selges i Norge elektrifiserte.
Helt nye RAV4, utstyrt med det nye og betydelig mer effektive fjerde-generasjons fullhybrid-systemet, ble introdusert i fjor. Nå gleder vi oss over neste milepæl: Toyota RAV4 Plug-in Hybrid.
Men hva er egentlig forskjellen på de to? Og hvilken av dem burde du velge? Det er nemlig ikke slik at selv om RAV4 nå kommer som plug-in hybrid, er det automatisk det rette valget for deg.
En hybrid er som navnet antyder, en bil som befinner seg et eller annet sted i landet mellom ren bensin eller dieselbil, og elbil. Elektrifisert, er et begrep som brukes ofte, og det dekker også hybridbiler. De får hjelp av en eller flere elektriske motorer. Formålet er å redusere drivstofforbruk og utslipp.
Det finnes en rekke ulike typer hybridbiler, hvor variasjonen både ligger i det tekniske og funksjonelle. Noen hybrider er såkalt milde, hvor alle sekundære systemer håndteres av et kraftigere enn vanlig elektrisk anlegg med tilhørende batteri, slik at bensinmotoren bare brukes til fremdrift, og ikke ting som å gi servostyringen eller luftkondisjoneringen energi. Andre kan lades opp og gå mange mil på strøm før bensin- eller dieselmotoren starter opp.
Her konsentrerer vi oss om de to vanligste: Fullhybriden og Plug-in Hybriden. Sistnevnte kaller vi gjerne ladbar hybrid, eller ladehybrid, her i Norge.
Toyota RAV4 har frem til nå bare vært å få som fullhybrid.
Den kan ikke lades opp ved at du plugger den til en stikkontakt, men lader seg selv når du triller eller bremser.
Strømmen lagres i et batteri, og brukes både til å drive bilen fremover helt elektrisk (bensinmotoren avskrudd), og til å bistå bensinmotoren når den er i gang, slik at den kan gå lettere, og jobbe mest mulig effektivt.
Det skjer for eksempel ved at når du bremser inn mot en rundkjøring, så skrus bensinmoteren av, samtidig som batteriet lades opp. Når du så kjører inn i rundkjøringen og sakte gjennom den, går bilen bare på strøm. Deretter starter bensinmotoren idet du akselerer ut igjen. I den prosessen støtter elmotoren bensinmotoren så den skal bruke minst mulig bensin. Når du har oppnådd ønsket fart og går av gasspedalen for å ligge i den hastigheten, kan bensinmotoren igjen skru seg av så du kjører helelektrisk igjen.
Slik fortsetter det hele tiden, og bilen styrer alt av seg selv. Du hverken tenker over om den går på strøm eller bensin, eller merker noe til det. Annet ved eventuelt å følge med på instrumenteringen, hvor en grønn lampe merket EV lyser de gangene bensinmotoren er avskrudd.
Poenget med en fullhybrid er ikke hvor langt den går på strøm, men hvor mye bensinmotoren har vært avslått, og hvor lavt drivstofforbruk du har totalt sett, enten du måler etter endt kjøretur, om dagen, måneden eller i året.
Toyota gjorde store fremskritt med denne fjerde generasjonen fullhybrid-systemer, så om du for eksempel kjører rundt i byen en hel dag, vil du i etterkant kunne se at bensinmotoren var slått av mer enn halvparten av tiden. Det gir svært lavt totalt drivstofforbruk, og lave utslipp. Fordelen med en fullhybrid, er blant annet at den er lettere enn en ladbar hybrid. Og først og fremst at du ikke trenger å lade den. Mer om det lenger ned.
Teknisk ligner denne mye på fullhybriden. Den har bensinmotor foran, som driver forhjulene med assistanse fra en elektrisk motor hvor de to samkjøres i transisjonen, samt en elektrisk motor på bakakslingen, som gir firehjulsdrift. Toyota RAV4 har nemlig ikke mekanisk firehjulsdrift av den tradisjonelle typen med mellomaksling i disse hybridutgavene. Du kjenner det igjen ved at bilen heter AWD-i. Forskjellen mot fullhybriden ligger i størrelsen på batteriet. I RAV4 fullhybrid er batterikapasiteten på 1,1 kWt, mens den nye plug-in hybriden har hele 18,1 kWt.
Også her lades batteriet når du ruller, bremser og lignende, men det er begrenset hvor mye energi som er mulig å generere fra det, så først og fremst er dette en bil du plugger inn i veggboksen eller en stikkontakt, og lader opp på den måten.
Her er det, i motsetning til på fullhybriden, hvor langt du kjører helt elektrisk før bensinmotoren starter, som teller. Derfor er også bilen justert inn på en helt annen måte.
Når batteriet er tomt, fungerer den som fullhybriden, men frem til det, har naturligvis plug-in hybriden ny teknologi og styringssystemer tilpasset utstrakt kjøring i helelektrisk modus.
Rekkevidden på strøm før bensinmotoren starter på nye RAV4 hybrid, er 75 km. Både batterikapasitet og rekkevidde er klasseledende.
Fordi bilen er tilpasset mye helelektrisk kjøring, er den elektriske motoren foran betydelig kraftigere enn på fullhybriden. Derfor har ladbare RAV4 hele 306 hestekrefter i systemeffekt (totaleffekt til transmisjonen fra bensinmotor og to elektromotorer kombinert), mens fullhybriden har 218 hestekrefter i forhjulstrekk-utgavene, og 222 i de med AWD-i.
En bonus av dette, er meget gode fartsressurser. Toyota RAV4 Plug-in Hybrid bruker bare 6 sekunder fra 0-100 km/t.
Når du skal velge mellom ladbar hybrid og fullhybrid, koker alt ned til to ting: Hvor ofte lader du den, og hva slags kjøring bruker du bilen til.
Når en ladbar hybrid som RAV4 Plug-in Hybrid er oppgitt til bensinforbruk på 0,1 liter per mil, mot AWD-i fullhybridens 0,58, er det målt i en bestemt kjøresyklus hvor det forutsettes at du lader opp bilen.
Dersom du ikke lader en ladbar hybrid, vil den ikke bare ha høyere forbruk enn 0,1 liter per mil, den vil ha noe høyere forbruk enn fullhybriden også. Ganske enkelt fordi den på grunn av den store batteripakken, er betydelig tyngre.
Lader du ikke, er det altså ikke noe poeng i å kjøpe en ladbar hybrid – da ender du bare opp med å drasse rundt på ekstra vekt.
Lader du derimot, er det svært gunstig. De aller fleste av oss kjører langt mindre enn de 7,5 milene bilen går på strøm daglig, så om du lader hjemme hver natt, vil du sannsynligvis kunne kjøre helt elektrisk, hele uka. Og når du skal på hytta eller besøke familien i en annen by i helgen, slipper du å tenke på lading – bensinmotoren trår til når batteriet er tomt.
For deg som ønsker et enkelt bilhold, eller ikke har lademulighet hjemme eller på jobb, vil imidlertid fullhybriden være det naturlige valget også i fortsettelsen – da trenger du aldri tenke på lading. Det er fullhybridens styrke.
Det samme gjelder om du ofte kjører veldig langt, eller generelt kjører svært mye. For det er et brekningspunkt for når det er mer lønnsomt for både deg og miljøet, at du går fra ladbar hybrid til fullhybrid.
På langtur, eller om du eksempelvis kjører mer eller mindre kontinuerlig en hele dagen, enten det er i byen eller på landeveien, vil du kunne starte med å kjøre de første milene helelektrisk i plug-in hybriden. Når batteriet så blir tomt, vil du kunne kjøre ganske mange mil, men ikke ubegrenset, før det høyere forbruket på tomt batteri sammenlignet med fullhybriden, gjør at du passerer den på forbruk.
Til slutt skiller det noe på et par praktiske områder mellom de to hybridene: Bagasjerommet er noe større i fullhybriden (580 mot 520 liter), og du har noe bedre tilhengervekt (1 650 kg mot 1 500 kg).
Ja, og så vil noen selvfølgelig sette pris på alle kreftene i den ladbare hybriden – og den svært friske akselerasjonen, selv om fullhybridens akselerasjon på 8,0 sekunder er mer enn raskt nok for de aller fleste.
