Helt til topps på Nordkapp

Det var erfaring fra orientering og langrenn kombinert med et sterkt konkurranseinstinkt som viste seg å være suksessformelen i tyvende sesong av den populære realityserien.

Etter ukesvis med utfordringer og slit ble finalen en ekstra nervepirrende affære. Selv prøvde Anine alle svaralternativ på siste post før hun kunne heise flagget og slippe jubelen løs.

- Jeg har hatt en drøm om å være med i 71° Nord på grunn av alle de fantastiske opplevelsene man får, så å gå hele veien og vinne føles helt sinnsykt, smiler Anine.

Som en aktiv og treningsglad person hadde Kjelsåsjenta et godt utgangspunkt, men forteller at en hverdag der man går timesvis på tur med tung sekk, sover i telt og så legger ut på tur igjen, krevde at hun hentet frem noe ekstra i seg selv.

- Til vanlig pakker jeg lettest mulig for å få en kul tur, og hadde lite erfaring med det å skulle leve på tur – med primusmat, telt og sovepose, å prøve å få varmen etter å ha vært iskald.. Det var nok det mest krevende, men jeg tok en dag av gangen og gjorde kule ting hver dag, så alt i alt trivdes jeg veldig godt.

Anine vender hjem fra eventyret med bagasjerommet fullt av minner, og det er noen opplevelser hun husker ekstra godt. En av dem var da deltakerne skulle oppholde seg på Bjørnøya i et døgn, med ble værfast.

- Det var ekstremt. Bølgene og sjøen ble farlig store, så båtene kom ikke til da de skulle hente oss. Vi ble på øya i tre dager, og været var så tøft at man faktisk ble litt redd. Men det var spennende å få litt ordentlig ekspedisjonsfølelse, jeg liker når ting er ordentlig utfordrende, tungt og krevende. Det er bare gøy, forteller Anine med stor iver.

Den lange turens flotteste opplevelse hadde Anine i Finnmark da deltakerne skulle bestige Øksfjordjøkelen på randoneeski, en etappe bestående av 1000 m stigning på ski og klatring. På toppen ble de møtt av helrosa himmel og utsikt over hav, fjell og breer mens fullmånen sakte steg opp bak dem.

- Vi våknet morgenen etter til 10-15 minus, lilla himmel og 30 cm puddersnø som glitret i soloppgangen, og hadde en nedfart på tusen høydemeter foran oss. Den turen kommer jeg aldri til å glemme. Det føltes som at jeg gikk på himmelen.