Folkebilen

Det kan være en favorittlåt fra barndommen som spilles på radio, en lukt som minner om søndagsmiddager med familien eller en film som fremkaller hukommelsesbilder fra en spennende ungdomstid.

Også biler vekker minner. De minner oss om reiser, situasjoner og øyeblikk som har gjort livene våre til det de er. Kanskje er det litt diffuse minner om utflukter med familien, om noen nølende girskift da du la i vei i din første bil eller du paraderte stolt gatelangs i din nye firmabil. Da forstår du også at en suksessfull bil som Toyota Corolla har fått betydning for livene til mer enn 40 millioner mennesker og bidratt til å skape gode minner over hele verden.

I 1960-årene i Japan var det å eie en bil bare en drøm for folk flest, og viktigere enn å bruke den i hverdagen, var det å ha bil noe man kunne være stolt over som noe som fortalte om sans for luksus.

Toyotas modell fikk sitt navn fra blomstens krone (corollae) og bilen ble laget med mål om å bli: ‘Den mest ettertraktede bilen på markedet, skapt ved å kombinere essensen av Toyotas teknologiske kompetanse’

I bunn og grunn betød dette at Corolla var designet for å oppfylle publikums forventninger – og vel så det. Det var en bil som tok i bruk nye teknologier og teknikker som ikke bare ga bedre komfort, sikkerhet og spesifikasjoner i denne klassen, men den bød på egenskaper som for første gang i verden, fantes i en familiebil.

På den tiden var Corolla en åpenbaring som trakk til seg lange blikk. Selgere opplevde at kundene reagerte med et “åhh!” når de så den for første gang. Og folk kunne flokke seg rundt når en ny Corolla ble levert til en kunde.

I land som Nederland, hvor denne 1968-modellen i perfekt stand er stilt ut på Louwman-museet, var Corolla en av de første japanske bilene som ble importert, og den ble et populært samtaleemne blant folk.

I motsetning til andre, populære biler på den tiden, som VW Boble og Renault 4, hadde Corolla en mer tradisjonell form og kom som 2-dørs kupé, 4-dørs sedan og 2-dørs stasjonsvogn. Dagens bilkjøpere legger først og fremst merke til hvor nett og liten den opprinnelige Corollaen var, sammenliknet med moderne familiebiler som Auris og Avensis.

Med sine harmoniske proporsjoner, fine detaljer og blanke kromlister, kan du forestille deg at Corolla i sine velmaktsdager fikk beundrende blikk der den stod parkert ved fortauskanten.

I fronten er den brede, blanke grillen rammet inn av at to store hovedlykter. Like under er den forkrommede støtfangere, mens kromlister strekker seg langs sidene og markerer bilens myke midtlinje. På begge sider finnes Corolla-logoer, også de i krom og bagasjeromlokkets bakkant ble markert med en bred kromgarnityr med Toyota-logo.

Kupeen virker lys, luftig og rommelig (takket være høy taklinje og store vinduer). Et enkelt dashbord strekker seg i full bredde med et fåtall knapper for betjening av radio, varmeapparat og hanskerom, og selv dette begrensede utstyret var ikke alltid standard i Corollas klasse på denne tiden.

Bilen hadde separate forseter, ikke benkløsning, som var mer vanlig. Seteryggene kunne felles bakover i 16 trinn til de lå flatt ned, såkalte liggeseter. Passasjerene bak hadde plassforhold som ble sammenliknet med plassen i en stuesofa på den tiden.

Teknologi som var utviklet for sportsbiler, ble tilpasset Corolla som dermed som første japanske bilmodell ble utstyrt en 4-trinns, fullsynkronisert manuell girkasse betjent med gulvmontert girspak. Rattet hadde to eiker og på instrumentpanelet formidlet to runde og enkle instrumenter begrenset, men viktig informasjon til føreren.

I tillegg til den avanserte girkassen, hadde drivlinjen i Corolla en 1,1 liters bensinmotor. Det vanlige på den tiden var et sylindervolum på 1,0 liter, og med ekstra volum under panseret, sikret Corolla seg et forsprang på konkurrentene.

For at Corolla skulle ha hjuloppheng og kjøreegenskaper som matchet drivlinjen, fikk den som første japanske bil MacPherson fjærben foran. Utviklings- og tilpasningsarbeidet tok 2,5 år og løsningen er siden blitt standard for svært mange av dagens biler. For bakhjulsopphenget valgte ingeniørene en semi-flytende avfjæring som reduserte som reduserte knirkelydene som var vanlig med de konvensjonelle bladfjærene.

Corolla hadde det meste som skulle til på den tiden; utseendet, drivlinjen og komforten, men det var likevel ikke nok for gruppen som var ansvarlig for utviklingen. De ville også øke sikkerhetsnivået. Mens bilen opprinnelig kom med trommelbremser på alle fire hjul, tok det ikke lang tid før enkelte varianter ble utstyrt med skivebremser foran, også det for første gang i en bil i denne klassen. Videre fulgte 2- og 3-punkts sikkerhetsbelter, vindusviskere med to hastigheter og støtabsorberende ratt og rattstamme samt hodestøtter.

Det tok bare tre år fra lanseringen i 1966 til Corolla hadde sikret seg en plass i hjertene til japanske bilkjøpere og erobret posisjonen som bestselger i Japan.

Nå, nesten 50 år etter at den først Corollaen rullet ut på veien, er modellen i sin 11. generasjon og fortsetter å utvikle seg i takt med nye krav i markedet, mens man hele tiden bygger videre på de opprinnelige prinsippene som gjorde Corolla til en suksess: Innovasjon, sikkerhet, kjøreglede og mye bil for pengene. Også i dag er Corolla en av de mest populære bilene i verden og den fortsetter å bidra til historier som er viktige for livet til eierne.