Selv om det var store sjanser for at den forebyggende operasjonen skulle gå bra, ble det verst tenkelige utfallet høyst reelt. Da hun våknet fra narkosen kunne ikke den aktive jenta lenger kjenne eller bevege beina sine.
Og selv om hun visste at det ville bli ekstremt tøft, bestemte hun seg for å gi alt og gjøre det beste ut av situasjonen. For selv om sjansen for å bli en av verdens beste para-svømmere var liten, måtte jo også den lille muligheten være en reell sjanse.
Skaden som endret alt
I 2008 var Sarah Louise Rung en ganske vanlig 18-åring. Hun gikk siste året på videregående og drømte om å snart få ta fatt på student- og voksenlivet. Svømming hadde vært en hobby størsteparten av livet, om enn mest for aktiviteten og det sosiale sin del, men planen var å legge badehetta på hylla da hun skulle flytte fra hjembyen Stavanger.
Før studentlivet kunne begynne skulle Sarah gjennom en operasjon for å rette opp en skjevhet i ryggen. Hun hadde påvist skoliose, men opplevde egentlig ingen plager og operasjonen var kun ment å forebygge potensielle problemer senere i livet.
Dessverre røk noen nerver i ryggen hennes, og da Sarah våknet fra narkosen var hun plutselig blitt avhengig av rullestol.
- Det var så klart en kjip beskjed å få, men det er egentlig mest synd at man ofte må havne i en sånn situasjon for å oppdage hvor mye som virkelig bor i en. Ulykken har gitt meg mye mer enn den har tatt fra meg.
Sarah ble liggende på sykehuset i noen dager etter operasjonen. Hva ville skje nå? Livet var totalt forandret. På TV gikk sendingen fra Paralympics. Det var svømming. Et lys tente seg i hodet til Sarah - hun kunne jo fortsatt svømme.
Der og da bestemte hun seg for at hun skulle gjøre det beste ut av situasjonen. “Om fire år skal jeg være med der”, sa hun til moren sin.
Hodet hever over vannet
Dermed gikk planen om å slutte med svømming i vasken, og Sarah satset alt på et liv som idrettsutøver. Allerede året etter ulykken fikk Sarah plass på landslaget og deltok i sitt første internasjonale mesterskap.
Med stadig utvikling og progresjon holdt Sarah sitt ord og kvalifiserte seg til Paralympics i London 2012. 1. september, på dagen fire år etter operasjonen i 2008, svømte Sarah seg til gullmedalje i de paralympiske lekene. Da hun reiste hjem fra mesterskapet hadde hun 2 gull- og 2 sølvmedaljer i bagasjen.
Siden har Sarah bygget seg en lang og innholdsrik svømmekarriere. Så langt har hun fire gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer fra Paralympics, samt 12 gull i VM og 13 gull i EM. Hun trener fremdeles opp mot 30 timer i uken og har store planer for Paralympics i Tokyo 2020.
I tillegg har hun en halv stilling i Olympiatoppen, der hun jobber med tilrettelegging for paralympisk idrett og utøvere.
"Altfor mange med funksjonsnedsettelser havner utenfor, og kjenner ikke til de mange mulighetene som finnes innen idretten, også for dem. Det er ofte bare å kontakte den lokale idrettskretsen, så kommer man fort i gang. Ofte er det få tilpasninger og små tilpasninger som skal til, og det gir så mye å få være aktiv.”
Norge har fått tildelt en jenteplass for svømming i Paralympics i Tokyo 2020, og det er mye som skal til for at det blir noen andre enn Sarah som reiser dit. Det offisielle uttaket er ikke klart ennå, men Sarah trener som om hun skal reise til Tokyo og svømme 100 m bryst der.
Siden forrige OL og Paralympics er det blitt gjort en reklassifisering av alle svømmere. Det betyr at kravene til utøverne er endret, og Sarah endte med å bli flyttet opp en klasse. Der vil hun møte hardere konkurranse enn noen gang, mot utøvere som har andre forutsetninger enn seg selv.
Dermed går Sarah fra å ha fem gode distanser, til å satse på 100 m bryst som hun er sterkest på.
Vi har full tro på at Sarah vil vise sin store styrke nok en gang, og gleder oss til å se henne i vannet i Tokyo. Heia Sarah!