Australia er et gammelt kontinent, og selv om høyeste fjell rager 2228 moh er landskapet relativt flatt. Til gjengjeld finner man et rikt dyreliv, med alt fra de australske ‘kjendisene’ kenguru, koala og nebbdyr, og alle mulige varianter av slanger, edderkopper og andre krypdyr, til det største antallet krokodiller i verden (ca. 100000-200000 stk.), et rikt fugleliv og ikke minst et rikt maritimt liv. Kakadu nasjonalpark ligger helt på toppen av Northern Terretory og er ca. 20000 km2 stort og er i seg selv noe større enn Vestfold og Telemark fylke. Parken står på UNESCO sine lister over verdensarv, og for mange er Kakadu et av de store internasjonale symbolene på villmark og naturopplevelser.
På bilferie i Kakadu nasjonalpark i Australia med firehjulstrekker og taktelt
Australia er både et land og et kontinent, med store avstander, få mennesker og mye natur. Bilen er helt sentral i befolkningens frilufts- og ferievaner og muligheten er mange for store naturopplevelser. En norsk familie leide en turrigget Toyota Hilux og fartet rundt i Northern Territory fra Darwin til Kakadu og Lichfield nasjonalparker, og fikk noen fantastiske opplevelser med dyreliv, camping og bilkjøring.
Tekst og foto: Jan O. Heimdal
Mary River Billabong i Kakadu – Solnedgang
-
-
Mary River Billabong i Kakadu – Den store Brolgatranen som kan bli 125cm
-
En av mange store campingrigger man møter på campingplasser -
Australia er i høyeste grad også et billand. Avstandene er store og bilen er sentral når det gjelder å komme seg rundt og ut i naturen. I byen Darwin lengst nord i landet er antall firehjulstrekkere påfallende mange, og en stor andel utgjøres av ulike modeller av Toyota med snorkel, store hjul og ulikt ekstrautstyr montert. Tar du turen bort fra byen og ut i Outback’en finner du gjerne en rekke campingløsninger med alt fra monterte taktelt på mindre biler, til bobiler eller heftige varianter av tilhengere og campingvogner, og gjerne med en ATV og/eller en aluminiumbåt på slep.
-
Jan O. Heimdal, Christin Andreassen og Hermann A. Heimdal utforsket Kakadu nasjonalpark i en Toyota Hilux -
Den tur- og campingriggede Hiluxen hentes i garasjen hos Red Sand Campers
Vår lille familie på tre ønsket å utforske nettopp Kakadu nasjonalpark, og gjerne andre nærliggende områder gjennom en Road-Trip, med bilen som base og overnattingssted, og med mulighetene for å komme til avsidesliggende perler vekk fra de asfalterte veiene. Svaret på dette ble en Toyota Hilux rigget etter beste evne av utleier Red Sand Campers. Red Sand Campers tilbyr både Land Cruisere og Hilux med forskjellige oppsett beregnet for ulikt antall personer. Valget av en Hilux ble i derfor styrt av behovet for sengeplasser i takteltene. Bilen hadde i tillegg snorkel, ekstra stor dieseltank, kjøleskap, gass-kokeplater, stor persienne, kompressor for å slippe ut og fylle på luft i dekkene, to sett reservehjul, og en rekke andre små detaljer for å kunne være «off the grid» i inntil tre dager.
Bilen klargjøres for ca. 50 km på grusvei langs Reynolds River Track
Bilen hadde vi leid for 12 dager med utgangspunkt i Darwin. Med hensikt hadde vi ikke planlagt reisen i detalj, bare definert en del steder og typer opplevelser vi ønsket for å ha frihet til å velge underveis.
Vi ville legge inn noen «hviledager» dersom vi likte et sted spesielt godt, eller «luksusen» ved å ta inn under tak og til aircondition dersom vi ønsket det. Noen av opplevelsene vi i særlig grad var ute etter, var å kunne våkne parkert på en strand helt for oss selv og det å krysse elver slik at snorkelen kom til sin rett. Men, i hovedsak ønsket vi å oppleve steder hvor australierne selv reiser, og ikke steder turistbusser parkerer. Og alt dette i kombinasjon med mest mulig dyreliv.
Den norske sommerferien er et bra utgangspunkt for å reise til Nord-Australia. Dette er den tørre sesongen (april-oktober), med temperaturer mellom 17 og 30 grader, mens den våte tropiske sommeren eller Monsoon-sesongen med torden, kraftig regn og store oversvømmelser kjennetegner perioden desember til mars. At regnet og oversvømmelsene setter sitt store preg på landskapet er tydelig gjennom de mange avlange skiltene langs veiene som viser dybde på vann. Og at det skulle være flere meter vann på akkurat dette stedet hvor dybdemåleren står virker ofte svært merkelig når man kommer kjørende i den tørre sesongen og landskapet er helt annerledes.
Typisk camp og matlaging på en av mange campingplasser
På kartet kan man se at Kakadu har ett nærmest trekantformet veisystem gjennom seg ved Arnhem Highway østover fra Darwin og som går over i Kakadu Highway sørover igjen mot byen Katherine, og opp mot Darwin igjen gjennom Stuart Highway. Langs Stuart Highway dukker det opp en annen, mindre park, Litchfield Park, som også har en del muligheter for opplevelser. Dette ble den ruta vi endte opp med å følge, hvor vi også flere ganger krysset våre egne spor.
Det å hente ut bilen i Darwin tok et par timer. Det er mye praktisk å gå igjennom av hvordan det ene og andre på bilen fungerer, og man vil nødig stå og lure på dette senere utenfor mobildekning. «Vår mann på stedet» var en brite bosatt i Darwin. I en stor garasje/verksted stod bilen ferdig klargjort, nyvasket og med nysvertede sorte dekk.
Sjekklistene var profesjonelle og gjennomgangen av bil og funksjoner var god og utdypende. Vi ønsket også tips om veivalg og steder ikke alle kanskje visste om eller oppsøkte, og fikk en del konkrete råd vi også endte med å følge.
Det første reisemålet og overnattingen ble, etter utleiers anbefaling, Gunn Point Beach. Dette lå ikke lengre fra Darwin enn at vi rakk dit i god stund før det ble mørkt og at vi fikk testet og bli kjent med bilen, og samtidig stoppet på veien for å fylle opp med mat og drikke. Dette reisemålet skulle også oppfylle vår «stranddrøm» om å overnatte på en strand for oss selv.
-
Friluftslivet nytes til fulle ved Gunn Point Beach
-
-
-
Det å campe utenfor godkjent campingområde er ikke tillatt, men på Gunn Point Beach ble det praktisert. Etter noe kluss med GPS’en fant vi til sist frem og rullet ned på den brede stranda. Denne stranda var lang, og det var en del campingvogner godt etablert i et område, så vi snakket litt med en eier av en vogn om hvor det kunne være smart at vi stilte oss, både av hensyn til krokodiller og kjørbarhet og tidevann og slikt. Vi fikk info og slo vår første leir med en god følelse og forventninger. Krokodillen i området hadde ingen sett på noen dager nå, så den skulle vi ikke tenke på, uten at det betyr at man bader. Bader gjør man ikke, hverken i havet eller ferskvann om det ikke eksplisitt og nylig er informert om at du faktisk kan. Dette refereres til som det å være «Crocwise» som i praksis betyr alltid å anta at det kan være krokodiller tilstede. Alle andre på stranda hadde med ved og fyrte bål, noe vi ikke hadde. Vi følte oss heller ikke fristet til å race opp og ned stranden, som enkelte, men fikk uansett en flott førstenatt i takteltene og innsikt i Australsk motorisert strandkultur.
-
-
Jaktutbytte til noen lokale ungdommer – villsvin og kenguruer -
De neste dagene fulgte på mange måter det samme opplegget. Dagens start og stoppested var en campingplass, ofte med både bensinpumpe, taverna og en liten pool. Toalettbygget i midten var passe primitivt og med lettvegger som gjør at man godt kan forestille seg at alle dyr som ønsker det kan avlegge et besøk. Vi opplevde ingen slike spennende besøk, annet enn av frosk og padder.
Tavernaene langs med veiene var gjerne en opplevelse i seg selv, og er gjerne samlingspunktet for de lokale i tillegg til å være knyttet til campingplassen. Vi opplevde å havne i en 70-årsfeiring, at noen vant en storgevinst på enarmet banditt, one-man-bands, arbeidskarer med pickup, australske pensjonister på langtur og mange flere. En bil stoppet for å fylle drivstoff, og på planet og bak på bilen hang jaktutbytte fra jaktturen som var flere villsvin og kenguruer. Alt bidro til en opplevelse av kulturene på slike steder.
En av mange stopp for å tømme/fylle luft på dekkene avhengig av underlaget
Det man kanskje ikke skulle forvente i en nasjonalpark i villmarka er at hovedveiene er asfalterte og brede, og med 130 km/t i fartsgrense. Dette betyr at man kommer ganske langt på et par timers kjøring. Til gjengjeld er gjerne den veien man tar inn på, bort fra highway’en, en bred og støvete grusvei, hvor man må kjøre flere mil med redusert lufttrykk før man kommer til dagens reisemål. Gjerne med et våtområde eller elv å krysse før man er fremme. Veistandarden preges med andre ord av de store ytterpunktene. Enkelte veier er enda mer primitive hvor du nærmest sniker deg rundt mellom trærne, usikker på hva som venter rundt neste sving, før det kan vente en større parkeringsplass og en sti til et reisemål.
-
Elvecruise med stort antall krokodiller i vannet og på elvebreddene -
Turmålene for dagene hadde ulike formål ettersom vi jobbet oss gjennom Kakadu. Under den tørre sesongen trekker vannet seg såpass tilbake at elvene skrumper inn til Billabongs, dvs. uten innløp eller utløp. Her er det et yrende dyreliv, både i og rundt vannet. Vi besøkte to slike steder, hvor dette med å komme tett på krokodillene lokket mest. Her er selvsagt turistnæringen på banen og tilbyr ulike båtturer av noen par timers varighet. Dette ble store opplevelser for oss. Krokodillene er både svært store og lett å få øye på lags elva.
Båtguidene har mange historier å fortelle, og lokker gjerne til seg krokodillene med kyllingstykker festet til en lang stang. At en krokodille kan skyte seg selv 2/3 av egen kroppslengde opp av vannet så vi demonstrert flere ganger.
I tillegg var der selvsagt et rikt dyreliv rundt våtområdene ut over krokodillene. Ulike fugler med den bråkete kakadue-papegøyen i spissen var aldri langt unna. Allikevel var det som kanskje gjorde størst inntrykk det å se dyrene mer tilfeldig når vi selv var på farten, som det å kjøre forbi en Dingo, villhunden som ikke er så gammel i australsk tidsregning, og også det å oppleve en stor Brumby-flokk (villhester), som passerte veien et stykke foran.
En stor slange så vi også, men den hadde endt sine dager på asfalten. Llangs Katherine River ble vi oppmerksomme på en lukt i lufta nærmest elva som kunne forklares av kjempestore flokker av Flying Foxes, eller kjempeflaggermus med opp til 1 meter vingespenn. Disse hang i trærne og beskrives som svært sosiale og derfor henger sammen på dagtid og lager mye lyd.
-
Hulemalerier ved Ubirr, med malerier opp til 30000 år gamle -
Kjempestore og utrolig mange Flying Foxes ved Katherine River
Kontrollert brenning av landskapet for å holde vegetasjonen nede
Anerkjennelsen av Aboriginene som de tradisjonelle eierne av området er gjennomgående og uttrykt i besøkssentre, skilter og annen info. Enkelte steder i Kakadu er det bevart svært gamle hulemalerier man kan oppsøke utendørs, og gjerne et besøkssenter i nærheten i tillegg. Påminnelsen om gamle tradisjoner med å forme landskapet gjennom styrte skogbranner fikk vi oppleve flere ganger. På avstand kunne man se store områder hvor det brant aktivt, og man kunne kjøre gjennom områder hvor det var sort av brann på den ene siden av veien og grønt og frodig på den andre. Alt dette for å holde vegetasjonen tilstrekkelig nede så ikke de virkelig store og ukontrollerbare brannene skulle starte ved lynnedslag eller annet.
-
Motkommende trafikk før siste elvekrysning ved Reynolds River Track
-
Det mest spennende rent kjøremessig var elvekrysninger. Dette foregikk relativt ofte på vei inn til ulike turmål langs grusveier, men var nærmest som å krysse litt store dammer i veien med kanskje opp mot 40 cm vann. Langs Reynolds River track i Litchfield nasjonalpark var krysningene større. Inne i området var det noen fantastiske badeplasser og flere meter høye termittuer. Veien er en ca. 50 km lang «4wd only»-vei som flere steder krysset Reynolds River. De par-tre første gangene gikk veldig fint, og vannet var ikke så dypt. Holde jevn fart og styre presist til man var helt oppe på den andre siden var trikset for å komme seg over. Den siste elvekrysningen langs Reynolds River track viste en dybde på 60 cm på stokken som stod ute i elva. Og hvor krysningen sluttet, dvs. hvor den andre bredden var og veien fortsatte kunne man ikke se pga. trær i elva og den lange avstanden. I elva ville det kunne være krokodiller, vi kunne bli sittende fast og få bilen fylt av vann, velte, eller annet vi ikke hadde erfaring til å forutse. Heldigvis kom det en bil i mot andre veien, som viste oss at det lot seg gjennomføre. Så snart denne var over var det vår tur. Vannet slo over panseret i det vi traff elva og følelsen av å ha vann til langt opp på døra var absurd og spesiell. Veien gjennom elva gjorde en sving og vi kunne se den andre bredden og kom oss opp en erfaring og opplevelse rikere. Den ene plastikk-innerskjermen foran på venstre side hadde løsnet pga. vanntrykket og skrapte mot hjulet da vi kjørte videre så vi måtte sette på noen strips for å holde denne på plass.
Langs smale veier mot Jim Jim Falls
Totalt sett var bilkjøringen mindre utfordrende enn man skulle anta. Det å kjøre på venstre side av veien er en såpass bevisst handling at man fokuserer på det hele tiden, og raskt venner seg til både det og trafikkmønsteret. De få gangene det ble en utfordring var gjerne på parkeringsplasser eller mindre steder hvor man, uten å tenke seg om, la seg ut feil vei i møte med andre biler i som kom imot.
Da ble det mye ratting og uskyldene ansiktsuttrykk og nikking. Betjeningen av blinklys og vindusviskere på rattet er også på motsatt side av hva man er vant til og viskerne fikk kjørt seg noen ekstra runder ved veikryss.
Oppsummert var erfaringen med å kjøre en turrigget 4WD i Outbacken i Australia fantastisk. Vi fikk mange enestående opplevelser og erfaringer. Det er ikke noen luksustur, men man kommer tett på naturen og folket som ferdes i disse områdene. Selve bilkjøringen mestrer man om man har bestemt seg for det, og ingen utfordringer er egentlig så store at det ikke blir til en god historie når man kommer hjem.
Mange inntrykk har festet seg såpass at de nok aldri blir borte. På forhånd tenkte vi at dette blir nok den ene store turen vi gjør i Australia, men vi vil tilbake å se og oppleve mer. Og aller helst med en bil som base slik denne gang. Vi reiste videre til andre deler av Australia uten bil, men de største opplevelsene og inntrykk fikk vi i Kakadu nasjonalpark i en Toyota Hilux.
