1. Nyheter
  2. Der det hele startet
Jeg ønsker å...

DER DET HELE STARTET

TOYODA AA
  • Louwman Museum i Amsterdam er breddfullt av bilhistorie. Blankpolerte, strømlinjeformede karosserier, glinsende lettmetallfelger og lukten av lær av edel årgang skaper en hel spesiell atmosfære.

    Her er det utstilt så mange klassiske godbiter i imponerende stand at det er fort gjort å overse en stor, rustholk av en bil som står for seg selv..

  • Men dersom du gjør det, går du faktisk glipp av en av museets mest dyrebare klenodier: Toyoda modell AA.

    Dette er en upolert juvel som er en verdifull del av japansk historie. Det var Toyotas aller første passasjerbil som ble masseprodusert – og er i dag det eneste kjente førkrigseksemplaret i hele verden!


  •  
  • Fra Toyoda til Toyota

    Arbeidet med modell AA ble startet i 1936 i bilavdelingen av Toyoda automatiske vevstolfabrikk, oppkalt etter grunnleggeren Kiichiro Toyoda. Før virksomheten ble utvidet til biler, hadde Toyoda-familien bygd opp en vellykket fabrikk for vevstoler i Japan, men for gründeren Kiichiro, som var blitt inspirert av reiser til USA med sine biler og fabrikker, virket en fremtid med bilproduksjon forlokkende.

    En tidlig prototype var klar i 1935. Den ble kalt A1, men Kiichiros bildrøm ble først virkelighet da Modell AA ble lansert på markedet et år senere. 

  • Bilen var inspirert av det vellykkede designet til de ledende amerikanske modellene på denne tiden, og AA hadde flere likhetstrekk med den populære Chevrolet Airflow.

    I likhet med karosseriformen, var også motoren laget etter mønster fra vellykkede, amerikanske konstruksjoner. AA ble derfor utstyr med en 6-sylindret motor med 3,3 liters volum. Motoren var utviklet spesielt for denne modellen som også kunne by på langt høyere komfort og større plass, spesielt for passasjerene i baksetet og med en balansert vektfordeling mellom for- og bakaksel.

    Den nye avdelingen i vevstolfabrikken trengte en ny identitet og i 1937 startet selskapet en konkurranse for å finne et nytt firmanavn. 

  • Etter å ha vurdert tusenvis av forslag, blir Toyota Motor Co. etablert og navnet ble valgt primært fordi det på japansk ble skrevet med åtte “lykkestreker” med tusjpenselen.
     

    Fem år senere, i 1942, hadde produksjonen nådd opp i 1.404 biler og modellen gikk ut av produksjon. Nå syv tiår senere, kan denne viktige og sjeldne bilen, Toyotas første passasjerbil, bare sees i Louwman-museet.

"Louwman-museet håpet inderlig at de hadde funnet og kjøpt en original modell AA, verdens mest sjeldne.”

  • Oppdagelsen

    Historien om hvordan det nederlandske museet nå er i blitt eiere av en av de viktigste bilene i Toyotas historie, avslører at både masse flaks og stor besluttsomhet har hatt sitt å si.

    Det startet omtrent som i eventyrene i 2008 da Ronald Kooyman, som er museets direktør, fikk en telefon fra en kontakt som fortalte at han visste om noen som ville selge en AA. Kooyman klarte å skjule den skepsisen som automatisk vokser frem når en så sjelden bil plutselig dukker opp ingenstedsfra. Han tok en telefon til Russland, hvor en 25 år gammel student tydeligvis hadde sett en annonse i sin lokale avis om en AA til salgs.

  • I annonsen ble bilen riktignok omtalt som en Chevrolet Airflow (noe som også stod i registreringspapirene), men studenten var overbevist om bilens egentlige identitet. Etter å ha utvekslet diverse e-poster og fotografier pluss en del annet intrikat detektivarbeid, ble det snart bekreftet at bilen var en AA.

    Bilen skulle selges av barnebarnet til en bonde som hadde brukt den som ”arbeidshest” på gården sin i Sibir helt siden 2. verdenskrig. Men nå var tid en viktig faktor. En flybillett til Moskva med videre forbindelse til fjerntliggende Vladivostok kom på plass, og snart fikk familien Louwman og alle medarbeiderne i museet bekreftet det de hadde håpet:

  • Det var en original AA, den eneste kjente i verden, som hadde dukket opp og var til salgs – og Louwman hadde fått tilslaget.

    Så fulgte syv lange måneder med administrativt etterarbeid, masse utfylling av skjemaer, enda flere e-poster og lange telefonsamtaler. Men omsider ga det russiske kulturdepartementet museet tillatelse til å ta bilen ut av landet, slik at det kunne innta hedersplassen i sitt nye hjem i Nederland.

"Den har evnen til å se ut som den beveger seg, selv når det står stille.”
  • Møt legenden

    Det er spesielt å se en så betydningsfull bil. Men, merkelig nok, det første du legger merke til er likevel lukten. Her er det ikke den søte duften av lær, men derimot en blanding av muggen setestopp og oksidert metall. Underlig er det jo ikke, når man tenker på det lange og spesielle livet denne bilen har hatt.

  • Naturligvis har ikke en bil med et så spesielt livsløp overlevd fullstendig uten modifikasjoner. AA-eksperter med falkeblikk vil legge merke til at grillen, hovedlyktene, dørhåndtakene og hjulene er av nyere dato. Men dette er ikke så viktig i dette tilfellet – de viktige detaljene er der alle sammen, og bilen sjarmerer på en måte bare få virkelige klenodier kan.
  • Den har evnen til å se ut som den beveger seg, selv når det står stille. De elegante skjermene følger hjulenes runde buer og flyter over i brede stigbrett. Bakerst er skjermene skåret etter en avrundet, stigende linje som møter de myke formene fra bagasjelokket. Fronten domineres av det lange motorlokket, mens tre elegante, strømlinjeformede finner på hver side av motorkassen forsterker følelsen av bevegelse.

  • Et viktig kjennetegn på en original AA er den delte frontruten og de smale glassene er der fortsatt og gir føreren oversikt fremover langs det lange motorpanseret. En eller annen gang underveis er de små vindusviskerne flyttet fra si opprinnelige ”ovenfra-og-ned”-posisjon til den mer moderne i vinduenes underkant, men frontrutene har fortsatt sin karakter i behold.

  • Ikke overraskende er også interiøret beholdt i den stand det var i da bilen ble funnet. Det kan best beskriver som ”landbruksmessig”, men i fantasien er det mulig å gå bakover og fylle inn hullene, overse de utslitte setene og panelene og forestille seg hvordan det kan ha sett ut da det var nytt.

  • Det store rattet med tre eiker virker enormt sammenliknet med moderne biler, og i denne bilen er det venstreratt, flyttet over fra den opprinnelige plassen på høyre side. En gang for lenge siden var det også et lite panel i mørkt tre som tilførte det smale dashbordet en luksuriøs detalj og som ga plass til små instrumenter med ramme i krom og brytere i midten over en lang girspak i gulvet.

  • Også lyden fra signalhornet er laget med all den omtanken som var nødvendig på den tiden bilen ble skapt. Biler var et sjeldent syn i Japan og gatene ble i hovedsak trafikkert av hester og vogner. 
  • Man merket raskt at hestene ble skremt av de fremmede og ukjente lydene fra bilene, men de reagerte ikke negativt på støyen og ropene som kom fra salgsbodene til den lokale tofukjøpmannen. Derfor laget ingeniørene et signalhorn til AA med en liknende lyd.  Om du får høre lyden av et slikt signalhorn, høres det som et rop: ”To-Fu”, ”To-Fu”!
  • AAens DNA

    Å se AA-modellen i den tilstanden den ble funnet i, med nøkkelen festet til en hyssingstump fortsatt i tenningslåsen, med knuste sidevinduer og opprevne setetrekk, gjorde den enda mer mytisk og økte min beundring for bilen.

    Når du besøker et bilmuseum forventer du å se perfekte eksemplarer, biler uten en eneste skrape, bulke eller ripe, biler som er omhyggelig restaurert og polert. 

  • Men å se en original AA-modell med merker etter årelang hverdagsbruk og vite at da den ble hentet i Russland, startet den og var i kjørbar stand. 
    Dette forsterket inntrykket av de tankene Kiichiro Toyda hadde om kvalitet da han begynte å lage biler og som også i dag er en del av alt det Toyota står for.

    Etter å ha studert AA en stund på nært hold, må jeg si at for meg er den helt perfekt akkurat slik den er.

Mange takk til Ronald og hans medarbeidere på Louwman-museet i Den Haag for hjelp til å lage denne artikkelen.