Med et navn som betyr “himmelsk” på spansk, rullet Celica inn i vårt univers for å bli en stjerne, men da den kom kunne ingen vite at den kom til å skinne i 35 år, komme i 7 forskjellige generasjoner, og for mange bli en bil som ikke var av denne verden.

Den spesielle bilen

Den elegante 2+2-coupeen ble vist i desember 1970. Den var en helt ny type bil, designet for å gi føreren en følelse av frihet, kombinert med et praktisk interiør som til og med hadde plass til personer høyere enn 1 meter og 90 centimeter samtidig som den var sportslig og, ikke minst, hadde en overkommelig pris.

Den nye modellen ble bygget på den etablerte Carina-plattformen, men Celicas spesielle styling og navn gjorde at den skilte seg tydelig fra sitt opphav og skjulte sitt noe beskjedne opphav effektivt.

Et stort modellutvalg supplert med en lang liste over mulig tilleggsutstyr, ga den nye modellen et stort publikum. Det var to motoralternativer, en 1,6 og en 2,0 liters motor, to manuelle og en automatisk girkasse samt utstyrsgradene ET, LT, ST og, på toppen, Celica GT, noe som betød at kjøperne hadde alle muligheter til å sette sammen en bil som kunne oppleves som mer personlig og individuell enn vanlig på den tiden.

Celica skulle være komfortabel og lettkjørt, men selvsagt ble den satt på sportslige utfordringer av virkelig sportsbilentusiaster. Takket være uavhengig hjuloppheng foran og bakhjul med multilenkeoppheng med separate støtdempere kunne Celica leve opp til forventningene når kjørestilen var krevende og svingene mange og skarpe.

Voksende popularitet

I august 1977, etter 6 år og 8 måneder, og 1 million biler solgt, ble andre generasjon Celica lansert og forventningene var store. Også denne modellen var basert på Carinaplattformen med 2-dørs coupé og 3-dørs fastback som basismodeller. Med tanke på den voksende tilhengerskaren i USA, hadde bilen vokst både i lengde og bredde samtidig som fikk en lav midtlinje og store glassflater.

Celica var fremdeles velutstyrt etter datidens målestokk og hadde komfortabel plass til fem personer og ble ansett som praktisk, raffinert og dynamisk. I 1978 ble det innført stadig strengere regler for utslipp og Toyota måtte modifisere sine motorer. Dette var spesielt utfordrende for Celica som hadde motorer med høye effekter. Heldigvis kunne man fortsette å bruke motoren med doble, overliggende kamaksler etter å ha gjennomført noen mindre tilpasninger.

Etter en mindre facelift i august 1979 endret 2. generasjon ansiktet da de fire runde frontlyktene ble erstattet av fire rektangulære lykter samlet på hver sin side av den nye, horisontale grillen, en liten endring som like fullt ga en markert endring av bilens estetikk.

Kupédesignet var futuristisk med et heldigtalt instrumentpanel og, på enkelte modeller, verdens første navigasjonssystem – det som i dag er en selvfølge.

Ett år senere, i 1982, ble den første japanske motoren med doble overliggende kamaksler lagt til i Celicas motortilbud som bestod av motorer på 1,6, 1,8 og 2,0 liter.

I oktober 1982 sørget Toyota for homologisering av 200 biler tilpasset Gruppe B slik at bilen kunne benyttes i rally. Modellen ble kalt GT-TS og basert på den nye turbomotoren. Dermed kunne Celica innkassere sin første løpsseier og oppnådde også en 5. plass i WRC i 1982. Med turbolading ble Celica en alvorlig utfordrer i Gruppe B.

Med tohjulsdrift hadde Celica ikke samme fortrinn som rivalene med firehjulsdrift. Men til tross for dette, ble bilen kåret til “Afrikas konge” etter å ha vunnet 75% av de rallyrundene i verdensmesterskapet som ble avviklet i Afrika gjennom 4 år, inkludert Safari Rally i 1984 for første gang.

Rallylegenden blir født

Med 4. generasjon lansert i 1985 kom store nyheter: Celica fikk forhjulsdrift og den ble bare produsert som coupé med stor bakdør. Den aerodynamiske karosseriformen resulterte i en luftmotstandskoeffisient på lave 0,31.

Den nye bilen stilte til start i alle rundene i rallymesterskapet i 1988 og allerede i 1990 kapret Carlos Sainz førertittelen (den første verdensmestertittelen i rally til en fører av en japansk bil) og samtidig ble det andreplass i fabrikkmesterskapet.

På denne modellen ble hjulavstanden økt med hele 55 mm for å gi plass til 15” aluminiumfelger og større dekkdimensjon for å forbedre veigrepet.

I 1992 produserte Toyota 5.000 eksemplarer av en spesialmodell kalt GT-Four RC for å få den homologisert for konkurransekjøring i motorsport. Denne Celica-modellen viste seg usedvanlig vellykket. Carlos Sainz vant førertittelen for andre gang i 1992. Og deretter vant Celica verdensmesterskapet for førere og for fabrikker to år på rad, både i 1993 og i 1994, med henholdsvis Juha Kankkunen og Didier Auriol bak rattet.

Et radikalt, nytt ansikt

Da alle trodde de visste hva de kunne forvente av den neste Celica-modellen, kom 6. generasjon. Plattformen var nydesignet, stivere, lettere og mer sportslig enn tidligere og fronten hadde fått sitt særpreg med fire store lykter.

Siste kapittel

De som var til stede da 7. generasjon Celica ble avduket i form av konseptbilen XYR på bilutstillingen i Detroit i januar 1999, visste ikke da at dette kom til å bli den siste versjonen av en bilmodell som betød så mye for så mange. Bilen ble satt i produksjon og da den var på plass hos forhandlerne i september samme år, var den svært lik prototypen.