Hydrogen som drivstoff

Siden det er relativt nytt at biler bruker hydrogen som «energibærer» eller «drivstoff», er det nok noen som er skeptiske. Det er forståelig og helt normalt når vi møter noe som virker nytt og ukjent.

Gammelt nytt

Hydrogen er imidlertid ikke noe nytt eller fremmed. Forskere antar at hydrogen er det første grunnstoffet som oppstod etter at universet ble til – muligens samtidig med helium. Hydrogen den substansen som det finnes mest av omkring oss. Og, ikke minst, norsk industri har produsert og håndtert hydrogen i over 80 år.

Gass under trykk

Hydrogen er en gass som allerede brukes i stor skala i mange sammenhenger over hele verden. Hydrogengass er fargeløs og luktfri, og er i seg selv ikke farlig. Men, når energirik gass settes under trykk oppstår det risiko man må ta hensyn til. Risiko forbundet med hydrogen er ikke høyere enn for andre drivstoff. Alle gasser og væsker må håndteres ut fra sine spesielle egenskaper. I Norge er hydrogen en standard industrigass. Denne leveres med 200 bars trykk på flasker som rommer 5, 10, 20 og 50 liter, og i pakker med 12 x 50 liter.

“…one small step for man, but one giant leap for mankind.”

Hydrogengass som energibærer er interessant fordi den har høy energitetthet. Når den reagerer med oksygen i en brenselcelle produseres elektrisk energi (og vann). Konseptet ble demonstrert allerede i 1839. Den første brenselcellen som fungerte i praksis ble utviklet av ingeniøren Tom Bacon i Cambridge og presentert i 1959. Oppfinnelsen viste seg bl.a. perfekt for å forsyne romkapslene i NASAs romprogram med energi og vann. «Uten deg hadde vi ikke kommet til månen,» sa president Nixon da han takket Bacon. Hans unnværlige bidrag førte til den vellykkede Apollo 11-ferden frem og tilbake til månen 10 år senere.

Hvor finnes veien til null?

Nå er utviklingen kommet så langt at effektive brenselceller kan masseproduseres og bygges sammen i stakker. Prisene er blitt stadig lavere og brenselcellene er tatt i bruk i stadig større utstrekning. Dagens viktigste energikilde, petroleum, er en begrenset ressurs, og den vil etter hvert bli en mangelvare.

Med stadig sterkere krav til nullutslipp søker man etter gode alternativer, og ett av dem er hydrogen.

Det er startet omfattende forskning og utprøving av hydrogen som energibærer i lastebiler, andre kjøretøy, båter, tog og fly. Samtidig arbeides det intenst med utbygging av infrastrukturen for hydrogengass i mange land. Både Norge og EU skal satse mye på hydrogen i årene fremover.

/
Full stopp etter seig start

I Norge stoppet utbyggingen av hydrogenstasjoner opp og de få som fantes ble stengt etter en eksplosjon og brann på Kjørbo i Sandvika i 2019. Årsaken til uhellet var en plugg som var montert feil og at to bolter ikke var ordentlig skrudd til. Altså menneskelig svikt og mangelfull kvalitetssikring. Hydrogen lakk ut og dannet en sky som eksploderte. Gjennomgangen av årsaksforholdet har ført til at det er iverksatt en rekke tiltak på alle stasjoner med tilsvarende løsninger og på teknologi over hele verden. Det er også innført nye prosedyrer for kvalitetskontrollen.

Rask utvikling for hydrogen i flere land

Tunge lastebiler står for 65-70% av CO2-utslippene fra landbasert transport. For å transportere tunge laster over lange avstander er det behov for stor motorkraft og mye energi. For tung- og langtransport både på sjø og land blir derfor brenselceller for hydrogen mer økonomisk bærekraftig enn batterier. Batterier har høy egenvekt som resulterer i tilsvarende redusert nyttelast, de er plasskrevende, og de har lenger ladetid.

Men mange steder er dette foreløpig en slags høna-og-egget-problematikk: Uten hydrogenstasjoner, ingen etterspørsel etter hydrogenbiler – og uten hydrogenbiler ingen etterspørsel etter hydrogenstasjoner. Det er likefullt stor utvikling i flere land. I Nord-Amerika arbeider Nikola med planer om å etablere 700 fyllestasjoner for hydrogendrevne lastebiler. I Sveits har lastebileiere gått sammen om å anskaffe 1 600 hydrogenlastebiler.

/

Med sine 11 hydrogenstasjoner har Danmark høyest tetthet av slike stasjoner per innbygger i verden. I Tyskland, som har Europas største bilpark, er over 90 hydrogenstasjoner allerede i drift. Der er etterspørselen etter hydrogen stigende og i løpet av kort tid åpner stasjon nr 100.

Dermed har flere millioner bileiere enkel tilgang til hydrogenfylling uten lange omveier. Hydrogen er altså i ferd med å bli lett tilgjengelig for millioner av mennesker – og biler, i begrensede områder. England, Sverige og Finland har startet utbygging i folkerike områder og i løpet av 2021 regner man med en omstart på utbyggingen av hydrogenstasjoner også i Norge.

Les mer

Nullutslippsbilen som fungerer som luftrenser Nullutslippsbilen som fungerer som luftrenser Det er mye som blir annerledes når en bil bygges for å gå på luft og hydrogen. På Toyota Mirai fylles tanken på 5 minutter og da har den drivstoff nok til å kjøre 650 kilometer.  Hydrogenbilen med eget kraftverk Hydrogenbilen med eget kraftverk Til forskjell fra batterielektriske biler som lades med strøm som blir produsert i sanntid under lading, er Toyota Mirai en elbil som lager elektrisk energi mens den kjører. Nye Toyota Mirai Nye Toyota Mirai Hydrogen i sin vakreste form Toyota støtter verdens første hydrogenskip Toyota støtter verdens første hydrogenskip Hydrogenskipet Energy Observer kan meget godt være første steg på veien mot skipsfart uten utslipp. Nå har det besøkt Norge.