«Nye smarte Bodø» er sannsynligvis det mest ambisiøse smartby-prosjektet i Norge. Målet er å skape en grønn fremtidsby i verdensklasse.
De store planene har vokst frem etter at det ble klart at luftforsvarets aktivitet flyttes fra Bodø til Ørland. Den gamle flyplassen legges ned og blir erstattet med en ny. Det betyr at fremtidens Bodø kan utvikles på et sentrumsnært område på 3.000 mål.
Ikke bare Bodø vil ha nytte av at disse tankene og idéene realiseres. Det kan få ringvirkninger langt utover kommunegrensene. Kompetansen og løsningene fra fungerende delprosjekter vil kunne overføres sømløst til andre byer og kommuner. Muligens også internasjonalt?
Spennende prosjekter og idéer
Det snakkes om å bygge opp Smart Bodø som en by for fremtiden. De første undersøkelsene er allerede i gang. Totalt arbeides det med 56 forskjellige prosjekter og idéer, som skal bidra til å gjøre Bodø til en smartere by. Her ser man på muligheter på en rekke sektorer, fra velferdsteknologi i eldreomsorgen til førerløse elbusser i bykjernen.
Man ser på mulighetene for bølgekraftverk, for å hente varme fra sjøvannet. Dette for bruk av solceller til elproduksjon, og for å sette opp bygninger og nabolag med nullutslipp.
Også i Smart Bodø dukker hydrogen opp som en fremtidig energibærer for nullutslippsløsninger med mange forskjellige bruksområder. Én av fordelene er at hydrogen kan lagres og omdannes til elektrisk energi. Dette når energiformer som bølge-, vind-, vann- og solkraft ikke er tilgjengelig.
Tilgang til kortreist hydrogen
Hydrogen er en unik energibærer. I Glomfjord, ca 14 mil sør for Bodø, har de allerede drevet med hydrogenproduksjon i over 40 år. Nå ønsker "Glomfjord Hydrogen" å bruke denne kompetansen til å etablere storskalaproduksjon fra 2023. Startproduksjonen er på 1 tonn daglig med utvidelse til 10 tonn etter hvert. Dette skal brukes i industrien, person- og lastebiler, båter, skip og tog. 10 tonn hydrogen rekker langt: I en bil som Toyota Mirai kan du f.eks. kjøre minst 600 km på 5 kg hydrogen.
10 tonn hydrogen daglig tilsvarer en energimengde på 200 GWt årlig, dvs. energi nok til å forsyne 10.000 normalhusstander. 200 GWt er en større energimengde enn det 97% av de norske vannkraftverkene klarer å levere i et normalår.
Over Saltfjellet på hydrogen
Dagens krav til miljøtenkning krever lave kostnader, lav vekt og stor rekkevidde. Den lange Nordlandsbanen på 600 km må over til nullutslippsteknologi, og er spesielt godt egnet for hydrogendrift. En studie fra SINTEF anslår innsparinger på 300-400 millioner kroner på strekningen Steinkjer – Bodø med hydrogenelektrisk nullutslippsløsninger. Nordlands-, Røros- og Raumabanen, de tre dieseldrevne jernbanestrekningene i Norge, står samlet for utslipp av 100.000 tonn forurensende CO2 hvert år, like mye som 50.000 dieselbiler.
I Storbritannia er hydrogentog allerede satt i prøvedrift, og det er flere som tenker i samme baner. Store og viktige jernbaneland som Tyskland og Frankrike starter testing i 2024. Behovet for hydrogentog i Europa antas å ligge på et sted mellom 10 og 15 tusen togsett i årene fremover.