El, hybrid, bensin eller diesel - hvilken type motor skal jeg velge?

Før var bensinmotorer eller dieselmotorer det du hadde å velge mellom når du skulle kjøpe bil. I dag er alternativene mange, og dermed er det også mer utfordrende å bestemme seg. Her kan du få tipsene slik at du lettere kan vurdere bilbehov, bruksmønster og muligheter som finnes før du velger motorteknologi til din nye bil.

Ut over de konvensjonelle forbrenningsmotorene, er markedet i dag fullt av nye, elektrifiserte teknologier. Tidlig på 2000-tallet kom de første hybridelektriske modellene (HEV) til Europa og Norge. Rundt 2008 kom de batterielektriske (BEV), fra 2012 kom det ladbare hybrider (PHEV), og hydrogenelektriske (FCEV) fulgte så fra 2015.

Fremtidens teknologi og valg av motor

De forskjellige teknologiene har sine sterke og svake sider. Det er ikke bare rent teknisk og med hensyn til bileiernes behov. Også modenheten i markedene, infrastrukturen i området og økonomien spiller inn.

I Norge mener enkelte at batterielektriske biler er de eneste som har fremtiden for seg, men utviklingen for de forskjellige teknologiene hos oss er svært forskjellig fra det som skjer i resten av Europa og verden for øvrig. I dag er det umulig å vite hvilken eller hvilke teknologier som vil bli dominerende og leve videre.

Forutsetningene fra land til land og mellom regioner er svært forskjellige. Toyota som er til stede i 170 land og regioner, må se et stort og helhetlig bilde for å forsvare og forsterke posisjonen som verdens største bilprodusent. Norske bilkjøpere tar unna under én prosent av verdens bilproduksjon hvert år, og har en andel i Europa på 2,2 prosent. Lille Norge er ikke som resten av verden, og verden er ikke som Norge.

Hvordan skal jeg velge bil?

Bilen som best dekker ditt bilbehov, oppfyller en del kriterier som bare du kjenner til. Du må først og fremst ha oversikt over disse faktorene før du velger bil og motorteknologi:

• Økonomi – hva har jeg råd til?
• Plassbehov – passasjerer og bagasje.
• Transportbehov – tilhenger/taklast?
• Trenger jeg 4x4?
• Kjøremønster i det daglige og kjørelengde per år.

Bensin- og dieselmotorer

Fra å være enerådende, er de konvensjonelle forbrenningsmotorene nesten ute av markedet i Norge. De nyeste data vi har, for tredje kvartal i 2021, viser at bilene med bare bensinmotor eller dieselmotor ikke utgjør mer enn seks prosent av den norske markedsandelen. I resten av Europa er imidlertid andelen i den samme perioden hele 55 prosent, noe som betyr at det ble solgt over 1,2 millioner bensinbiler og dieselbiler i dette kvartalet i Europa.

Andelen konvensjonelle biler er altså fortsatt dominerende og derfor finnes det et svært bredt og mangfoldig tilbud av bilmodeller med bensinmotor eller dieselmotor på markedet. Utviklingen av mer eller mindre skreddersydde modeller for alle slags behov, har pågått i mer enn 100 år.

For en rekke formål, ser mange bilbrukere at konvensjonelle bensinbiler og dieselbiler er den eneste løsningen. Dette gjelder for eksempel innen transport av tunge laster kombinert med utfordrende kjøreforhold eller mange personer.

Biler som går på diesel eller bensin har tilgang på drivstoff nærmest overalt. Tilbudet av bilmodeller med alternative drivlinjer som har tilsvarende spesielle egenskaper og høye kapasiteter som de konvensjonelle, er fortsatt begrenset. Som eksempel på bilmodeller med kapasiteter og egenskaper som vanskelig kan erstattes fullt ut i dag, kan vi nevne Toyotas ikoniske modeller Hilux og LandCruiser.

Selvladende hybrider

Hybridbilen Toyota Prius var den første serieproduserte elektrifiserte bilmodellen. Dette var også bilen som for alvor inspirerte til utvikling av teknologier som var mindre avhengige av fossile drivstoff. I mange tilfeller har selvladende hybrider alle egenskapene du finner hos bensinbiler og dieselbiler. De selvladende hybridbilene har minst like god rekkevidde og samme gode tilgang på energi, men de bruker mindre drivstoff og er derfor billigere i drift, har lavere utslipp og er mer miljøvennlige.

I hybridbiler sørger en elektromotor for en del av fremdriften i stedet for forbrenningsmotoren. Teknologien sørger for å regenerere energi til hybridbatteriet når bilene bremser og ruller.

Et viktig bidrag til lavere forbruk er også innføringen av forbrenningsmotorer med Atkinsonsyklus fremfor Ottosyklus. Ved lav belastning kan en motor med Atkinsonssyklus sørge for fremdrift og drive generatoren samtidig, slik at batteriet lades med svært lavt drivstofforbruk.

Siden hybridbiler er en kategori av biler som er utviklet gjennom 20 år, er modellutvalget bredere og mer omfattende enn for nullutslippsbiler.

Hybridbilene er blitt svært populære, og i tredje kvartal 2021 var andelen på 22 prosent i Europa og 18 prosent i Norge. Antallet kjøpt i vår verdensdel i denne tremåneders perioden, var på over 515.000 hybrider totalt.

Eksempler på selvladende hybrider er RAV4, Corolla, Corolla TS, C-HR, Yaris, Yaris Cross, Prius og Camry.

Ladbare hybrider

Ladbare hybrider har mange av de samme fordelene som selvladende og kan betraktes som en undergruppe av hybridbilene. Det som skiller en ladbar hybrid fra en selvladene hybrid, er først og fremst at den ladbare har et større batteri med høyere vekt, og den kan dessuten lades fra nettet. Større batterikapasitet betyr også at de ladbare hybridene har lengre elektrisk rekkevidde.

I Norge har biler med denne teknologien i det siste fått maksimale avgiftfordeler om de har en elektrisk WTLP-rekkevidde på 75 km eller mer. Ladbare hybrider gir eiere som har mye småkjøring i hverdagen og tilgang til lading hjemme, svært lave driftskostnader. Disse bileierne opplever da at det meste av kjøringen skjer med elektrisk energi alene.

Samtidig er det ikke batterikapasiteten som begrenser rekkevidden. Dette skyldes at bilene har god tankkapasitet og forbrenningsmotoren sørger for fremdrift om batteriet lades ut. De gangene man legger ut på langtur, kan bilene fylles opp med energi fra ladestasjoner og på vanlige bensinstasjoner.

Andelen ladbare hybridbiler blant hybridene er økende. Andelen var 10 prosent i Europa og 14 prosent i Norge i tredje kvartal i år. Totalt utgjør deg mer enn 233.000 biler.

Eksempler på ladbare hybrider er Prius Plug-in Hybrid og RAV4 Plug-in Hybrid.

Elbiler – batteri- og brenselcelleelektriske

Dagens elbiler har enten et ladbart batteri, eller en stakk av brenselceller som produserer strøm i en hydrogenbasert prosess under kjøring. Elbiler, både dem med batteri og brenselceller, kalles også nullutslippsbiler siden de ikke slipper ut CO2, nitrogenoksider eller partikler.

I Norge dominerer de batterielektriske bilene med en markedsandel på over 50 prosent for første gang i 2020. I tredje kvartal i 2021 hadde andelen økt til 62 prosent i Norge. I tillegg til nye modeller fra de tradisjonelle bilprodusentene, har de nye teknologiene også gitt markedsmuligheter for en rekke nye bilmerker. Noen av dem er helt nye i det globale markedet, mens andre elbilmerker hittil har vært ukjente i Norge.

I de fleste markeder utenfor Norge, koster nullutslippsbiler mer enn en tilsvarende konvensjonell bil. I tillegg koster strøm mer, og strømnettet har lavere kapasitet. Alt dette medvirket til at nullutslippsbilenes europeiske andel totalt sett, ikke lå høyere enn 14 prosent i tredje kvartal 2021. Det tilsvarer ca. 365.000 elbiler.

I Norge setter manglende infrastruktur for hydrogen en effektiv stopp for liknende utvikling. Hos oss er det fokus på de batterielektriske bilene. Kombinasjonen av avgiftsfritak, enkel tilgang til billig energi og diverse andre økonomiske bruksfordeler kan forklare suksessen de batteridrevne elbilene har i Norge. Med teknologiutvikling og økende andel elbiler på norske veier, har mye av oppmerksomheten etter hvert gått fra rekkeviddeangst til ladekøangst.

En markedsandel på over 60 prosent tyder på at flertallet av nybilkjøperne finner seg en batterielektrisk bil som tilfredsstiller behovet. Siden nullutslippsbiler er basert på relativt nye teknologier, kan vi like fullt regne med stor og hurtig utvikling i de nærmeste årene. Investeringene i forskning og utvikling er enorme. Vi kan altså regner med å se et langt bredere modellutvalg, mer effektiv teknologi og langt lavere priser i tiden som kommer. Dagens teknologi vil raskt bli gårsdagens teknologi.