TIDLIG MILJØINNSATS
På 1960-tallet, da senteret åpnet, hadde verden begynt å sette søkelys på utslipp og forurensing. Det store billandet USA var blant dem som ønsket å regulere avgassutslipp. Derfor ble utvikling av motorer med lavere utslipp det viktigste fokusområdet for senteret fra starten. Med stolthet har senteret stilt ut et sertifikat Toyota mottok i 1968. Det viser at selskapet var det første i verden som klarte å etterleve de amerikanske utslippsregulativene.
Fra oljekrise til brenselceller
Oljekrisen i 1973 kom som et sjokk på hele den vestlige verden og folk begynte å interessere seg for mer drivstoffeffektive motorer. Selvsagt ble også dette et arbeidsområde for senteret. Gjennom hele historien har altså Higashi-Fuji hatt miljøteknologier blant sine arbeidsoppgaver. Med tiden er disse utviklet videre med løsninger som direkte drivstoffinnsprøyting og automatgirkasser med kontinuerlig variabel utveksling. Senere også elektrifisering, hybrider og brenselceller som viktige trinn på veien.
Hybridteknologi i motorsport
En del av anlegget er viktig for utviklingen av racingteknologiene som i dag brukes av GAZOO Racing. Her er alle motorene som er utviklet for Toyotas konkurransebiler utstilt, blant annet hybridmotorene fra 24 timers løpet i Le Mans. Toyota vendte tilbake til Le Mans i 2012, da med hybridteknologi.
«Racing dreier seg om å kjøre fort, men det er ikke alt. Uansett hvor rask en bil er, blir den forbikjørt hvis man stadig må stoppe for å fylle tanken. Derfor jobber vi med å få mest mulig ut av drivstoffet. Dermed resulterer det vi gjør i racing også i bedre drivstofføkonomi for vanlige biler.»
Teru Ogawa
GR Powertrain Development Division
Simulator med Le Mans, Fuji Speedway og Andre Baner
På senteret kan ingeniørene teste ut og fintrimme hybridløsninger og konvensjonelle motorer og fremdriftssystemer i en racingsimulator. Når vi er på besøk, simuleres et 24-timers løp på Le Mans for å gjøre hybridsystemet enda raskere og effektivt. Vekslingen mellom akselerasjon og generering av kinetisk energi ved bremsing og hastighetsreduksjoner er avgjørende for resultatet. I et virkelig løp, kan bilene finjusteres mens de kjører i 300 km/t. Simulatoren kan også brukes for å teste produksjonsbiler og kan simulere kjøring på forskjellige baner. Om f.eks. værforholdene på Fuji er uegnet for testkjøring en dag, kan testen like gjerne gjennomføres på simulatoren.
Brenselceller for biler, busser, lastebiler og båter
I senteret blir neste generasjon brenselceller testet ut. Spørsmålet er om de kan levere de ønskede ytelsene over enda lengre tid? Hele tiden prøver man å hente ut enda høyere effekt av hver eneste celle.
Samtidig utforskes løsninger hvor flere «Mirai-moduler» kombineres for fremtidig bruk i busser, lastebiler, skip, tog og andre applikasjoner. Her har de også laget en spesiell buss som kan fungere som aggregat f.eks. i et område som har mistet strømforsyningen i uvær eller naturkatastrofe. Brenselcelleteknologien i bussen kommer fra Toyota mens batteriene kommer fra Honda, et eksempel på hvordan japanske virksomheter forsøker å bidra til samfunnet ved å samarbeide på tvers av de vanlige selskapsgrensene.
Trådløs lading
Lading er blitt en flaskehals i prosessen med å elektrifisere mobilitet. Derfor arbeider senteret med å finne sømløse metoder for lading. En mulighet er å bruke roboter som kan koble sammen ladestasjoner og biler. Robotene kan eventuelt tilpasset eksisterende ladeanlegg. Nye anlegg kan også utstyres med en arm som sørger for automatisk tilkobling.
Et tredje alternativ er trådløs lading, nesten som trådløs mobillading, der bilene kan lades mens de kjører på spesielle veistrekninger. Et slikt ladesystem har en rekke fordeler: Det vil kunne eliminere behovet for ladestasjoner og ladestopp, gjøre det mulig å lage biler med mindre batterier og lavere vekt, men som likevel har lang rekkevidde.
Sjåfør på hjemmekontor?
Selvkjørende biler er et konsept som byr på en rekke utfordringer som må løses en for en. På senteret jobbes det også med et alternativ: Fjernstyrte biler. I dette tilfellet er førersetet med ratt og pedaler plassert foran store skjermer i senteret, mens bilen man skal kjøre er plassert på en vei ute i det fri.
Via skjermene har føreren full oversikt over veien, og ratt og pedaler sørger for at det er et menneske og ikke en datamaskin som har kontrollen. En slik løsning åpner mulighet for fjernarbeid eller også at sjåfører kan jobbe fra «hjemmekontor». Dessuten elimineres en rekke av de problemstillingene og dilemmaene som reises til teknologien for selvkjørende biler.
Mangfoldig fremtid
For 4 år siden ble Toyota redefinert som en leverandør av mobilitet. For forskningssenteret betød det en omstart - fra å jobbe med enkeltmodeller til å se på de problemstillingene samfunnet møter og arbeide med utviklingen av teknologier for fremtiden. Det jobbes med karbonnøytralitet, hydrogen og batteriteknologi, men fremdeles er døren også åpen for utvikling av konvensjonelle forbrenningsmotorer, enten formålet er motorsport, spesielle transportformer og -behov eller ren, gammeldags kjøreglede.
